Issue-tracker og Åpne dokumentformater: Forskjell mellom sider

Fra IThjelp
(Forskjell mellom sider)
Ingen redigeringsforklaring
 
 
Linje 1: Linje 1:
Issue-tracker er et system som brukes av IT-avdelingen for å støtte flere av arbeidsprosessene på avdelingen.
{{under utvikling}}


I utgangspunktet var Issue-tracker et system for å registrere og følge opp feilmeldinger ("issues", derav navnet). Da IT-avdelingen innførte et sentralt brukerstøttesenter og en [[https://it.uib.no/ITIL_-_kva_er_det_og_kvifor_treng_vi_det%3F ITIL]]-basert arbeidsprosess for oppfølging og retting av feil ("Incident management" eller hendelseshåndtering/-styring), ble Issue-tracker valgt som støttesystem for denne prosessen.
==Hva er "åpne dokumentformater"?==


Denne opprinnelige Issue-trackeren hadde åpen kildekode, og ble tilpasset og utvidet for å passe bedre til ITAs behov.
Når et dokument lagres på datamaskinen, er det ikke bare selve bokstavene i teksten som lagres. Den lagrede filen inneholder i tillegg til teksten også koder som angir f.eks. hvilke skrifttyper som skal brukes, hvor brede margene skal være, hvor det er avsnitt- og sideskift og mye mer. ''Dokumentformatet'' er beskrivelsen av hvilke koder som kan brukes og hvordan de skal tolkes av programmer som lagrer og åpner dokumentfilen.


Etter hvert som ITA innførte flere prosesser, ble ISsue-tracker utvidet og endret for å udnerstøtte disse også.
Hvis denne beskrivelsen er offentlig og tilgjengelig for alle som ønsker å lage programmer som lagrer og åpner filer, sier vi at dokumentformatet er "åpent".


Issue-tracker støtter i dag disse arbeidsprosessene:
Når du skriver og lagrer et dokument i Microsoft Word, legger Word til slike koder i henhold til sitt eget dokumentformat. For å åpne dette dokumentet igjen, må du bruke Microsoft Word, eller et annet program som kan lese Words dokumentformat. Men hvis noen (andre enn Microsoft) vil lage et program for å åpne slike dokumenter, er ikke det så enkelt. Dokumentformatet til Word er nemlig ''proprietært''. Det vil si at Microsoft "eier" dette formatet og ikke offentliggjør beskrivelsen for andre.


* Incident management (hendelseshåndtering)
Når dokumentformatet er åpent kan alle som vil og har ressurser til det, lage programmer som lagrer, åpner eller viser innholdet av en dokumentfil. Det betyr at brukeren som skal lagre eller åpne et dokument, ikke er prisgitt ett enkelt forma som eier formatet og har enerett på å bruke det.


* Change Management (Endringsstyring)


* Configuration Management (Konfigurasjonsstyring)
==Hvorfor skal vi bruke åpne dokumentformater?==


* Problem Management (problemhåndtering, gjennom Issue-trackers funksjon "gjengangersak")
Om du lagrer et Word-dokument og åpner det for å arbeide videre med det neste dag, har det ikke stor betydning hvilket dokumentformat det har. Så lenge du bruker samme program som har lagret dokumentet, vil dokumentformatet være uten betydning for deg som bruker. Men i andre situasjoner er det viktig hvilket format en dokumentfil har. For eksempel:


* Deler av Service Level Managemet (gjennom Issue-trackers funksjoner "forespørsel" og "SLM (Service Level Management)" - egentlig avtaleoversikt)
* En kommune publiserer skoleruta på side vev-sider på internett. Hvis den publiseres i Word- eller Excel-format, krever det at alle må ha dette programmet for å være sikre på å lese den riktig.


I tillegg har Issue-tracker i UiBs nåværende utgave en del andre funksjoner som er utviklet for å dekke behov hos ITA.
* Et universitet sender ut informasjon til sine studenter som e-post-vedlegg. Hvis vedlegget er i Word-format, må studentene ha Word for å kunne åpne det. Kan universitetet kreve at alle har det?


UiBs Issue-tracker brukes også av andre avdelinger enn ITA for å ta imot og følge opp saker, pr i dag bruker både Formidlingsavdelingen, Regnskapskontoret og UB i tillegg til IT-personell på en del enheter utenfor ITA.
* En doktorgradsstudent skriver en artikkel. Ti år seinere vil studenten (som i mellomtiden er blitt forsker) hente fram denne artikkelen for å arbeide videre med temaet. Det viser seg at programmet som lagret dokumentet, ikke finnes lenger. Hvordan skal forskeren få tilgang til sin egen tekst?


UiBs Issue-tracker er i dag så endret og tilpasset at den ikke lenger ligner på [http://issue-tracker.sourceforge.net/ den opprinnelige Issue--tracker].
* Referatene fra møtene til en stortingskomite lagres i et arkivsystem. Femti år seinere blir dokumentene frigitt for offentligheten. En journalist som ønsker å undersøke en spesiell sak, oppdager at det ikke finnes programmer som kan lese dokumentene.


[[Kategori:ITIL]]
For å unngå slike problemer, er det en fordel å bruke åpne dokumentformater. Spesielt i offentlig forvaltning er dette viktig. Derfor har myndighetene i mange land, deriblant Norge, bestemt at åpne dokumentformater ''skal'' brukes i visse tilfeller. I Norge er statlige etater, blant dem universitetene, pålagt å bruke åpne dokumentformater for dokumenter som skal publiseres for offentligheten.
[[Kategori:ITIL]]


[[Kategori:ITIL]]
==Når kan/må vi bruke åpne dokumentformater?==
[[Kategori:ITIL]]
 
I alle dokumenter som publiseres for offentligheten, deriblant også for studenter. Dette er også grunnen til at flere av UiBs systemer, bl.a. eksternweb og arkiv/sakssystem, lagrer dokumentene i åpne formater.
 
Hvis du sender eller publiserer dokumenter utenom disse systemene, f.eks. som e-post-vedlegg eller på vev-sider, må du selv passe på å bruke åpne formater.
 
 
==Hvordan kan jeg bruke åpne dokumentformater?==
 
De aller fleste programmer har mulighet til å lagre dataene i ett eller flere åpen formater, men ikke alle gjør det som standard.
 
Hvis du f.eks. bruker Microsoft Word til tekstbehandling, vil Word "foretrekke" å lagre dokumentet i sitt eget, proprietære, format (.doc eller .docx). Du kan imidlertid velge å lagre dokumentet i Open Document Format (.odt - dette krever et lite programtillegg som er installert på alle Windows PC-er driftet av IT-avdelingen) eller PDF-format (se [[Hvordan lage PDF-dokument]]).
 
==Spørsmål og svar==
 
===Hvilke dokumentformater er åpne?===
 
===Hvilke dokumentformater bør jeg ikke bruke?===
 
===Hvordan kan jeg lagre tekster i dokumenter i et åpent dokumentformat fra Word?===
 
===Hvilke åpne formater kan jeg bruke for bilde / lyd / video / andre datatyper?===
 
'''Svar:''' Se [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rundskriv/2009/referansekatalogen/4-tabell-over-forvaltningsstandarder.html?id=570714 "Tabell over forvaltningsstandarder"] i referansekatalogen for dokumentformater i offentlig sektor. Der er aktuelle formater angitt for mange ulike datatyper.
 
==Mer informasjon==
 
[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/andre-dokumenter/brev/Utvalgte_brev/2007/Nye-obligatoriske-IT-standarder-i-offent.html?id=494953 Brev fra FAD brev av 20. desember 2007, "Nye obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor"]
 
[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2007/apne-dokumentstandarder-blir-obligatoris.html?id=494810 Pressemelding fra FAD 19. desember 2007, "Åpne dokumentstandarder blir obligatoriske i staten"]
 
[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rundskriv/2009/referansekatalogen.html?id=570673 Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor, versjon 2.0]
 
[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/20062007/Stmeld-nr-17-2006-2007-.html?id=441497&epslanguage=NO Stortingsmelding nr 17 (2006-7) "Eit informasjonssamfunn for alle"]
 
[[Kategori:BRA]]
[[Kategori:Korte sider]]
[[Kategori:BRA]]
[[Kategori:Korte sider]]
[[Kategori:Kontorstøtteprogramvare]]

Sideversjonen fra 5. jul. 2010 kl. 07:54

Informasjon.gif Under utvikling! Denne siden er under utvikling og ble sist oppdatert 5.07.2010 av Edmmb . Artikkelen kan eksistere på engelsk. Se etter en språklenke i menyen til venstre.

Hva er "åpne dokumentformater"?

Når et dokument lagres på datamaskinen, er det ikke bare selve bokstavene i teksten som lagres. Den lagrede filen inneholder i tillegg til teksten også koder som angir f.eks. hvilke skrifttyper som skal brukes, hvor brede margene skal være, hvor det er avsnitt- og sideskift og mye mer. Dokumentformatet er beskrivelsen av hvilke koder som kan brukes og hvordan de skal tolkes av programmer som lagrer og åpner dokumentfilen.

Hvis denne beskrivelsen er offentlig og tilgjengelig for alle som ønsker å lage programmer som lagrer og åpner filer, sier vi at dokumentformatet er "åpent".

Når du skriver og lagrer et dokument i Microsoft Word, legger Word til slike koder i henhold til sitt eget dokumentformat. For å åpne dette dokumentet igjen, må du bruke Microsoft Word, eller et annet program som kan lese Words dokumentformat. Men hvis noen (andre enn Microsoft) vil lage et program for å åpne slike dokumenter, er ikke det så enkelt. Dokumentformatet til Word er nemlig proprietært. Det vil si at Microsoft "eier" dette formatet og ikke offentliggjør beskrivelsen for andre.

Når dokumentformatet er åpent kan alle som vil og har ressurser til det, lage programmer som lagrer, åpner eller viser innholdet av en dokumentfil. Det betyr at brukeren som skal lagre eller åpne et dokument, ikke er prisgitt ett enkelt forma som eier formatet og har enerett på å bruke det.


Hvorfor skal vi bruke åpne dokumentformater?

Om du lagrer et Word-dokument og åpner det for å arbeide videre med det neste dag, har det ikke stor betydning hvilket dokumentformat det har. Så lenge du bruker samme program som har lagret dokumentet, vil dokumentformatet være uten betydning for deg som bruker. Men i andre situasjoner er det viktig hvilket format en dokumentfil har. For eksempel:

  • En kommune publiserer skoleruta på side vev-sider på internett. Hvis den publiseres i Word- eller Excel-format, krever det at alle må ha dette programmet for å være sikre på å lese den riktig.
  • Et universitet sender ut informasjon til sine studenter som e-post-vedlegg. Hvis vedlegget er i Word-format, må studentene ha Word for å kunne åpne det. Kan universitetet kreve at alle har det?
  • En doktorgradsstudent skriver en artikkel. Ti år seinere vil studenten (som i mellomtiden er blitt forsker) hente fram denne artikkelen for å arbeide videre med temaet. Det viser seg at programmet som lagret dokumentet, ikke finnes lenger. Hvordan skal forskeren få tilgang til sin egen tekst?
  • Referatene fra møtene til en stortingskomite lagres i et arkivsystem. Femti år seinere blir dokumentene frigitt for offentligheten. En journalist som ønsker å undersøke en spesiell sak, oppdager at det ikke finnes programmer som kan lese dokumentene.

For å unngå slike problemer, er det en fordel å bruke åpne dokumentformater. Spesielt i offentlig forvaltning er dette viktig. Derfor har myndighetene i mange land, deriblant Norge, bestemt at åpne dokumentformater skal brukes i visse tilfeller. I Norge er statlige etater, blant dem universitetene, pålagt å bruke åpne dokumentformater for dokumenter som skal publiseres for offentligheten.

Når kan/må vi bruke åpne dokumentformater?

I alle dokumenter som publiseres for offentligheten, deriblant også for studenter. Dette er også grunnen til at flere av UiBs systemer, bl.a. eksternweb og arkiv/sakssystem, lagrer dokumentene i åpne formater.

Hvis du sender eller publiserer dokumenter utenom disse systemene, f.eks. som e-post-vedlegg eller på vev-sider, må du selv passe på å bruke åpne formater.


Hvordan kan jeg bruke åpne dokumentformater?

De aller fleste programmer har mulighet til å lagre dataene i ett eller flere åpen formater, men ikke alle gjør det som standard.

Hvis du f.eks. bruker Microsoft Word til tekstbehandling, vil Word "foretrekke" å lagre dokumentet i sitt eget, proprietære, format (.doc eller .docx). Du kan imidlertid velge å lagre dokumentet i Open Document Format (.odt - dette krever et lite programtillegg som er installert på alle Windows PC-er driftet av IT-avdelingen) eller PDF-format (se Hvordan lage PDF-dokument).

Spørsmål og svar

Hvilke dokumentformater er åpne?

Hvilke dokumentformater bør jeg ikke bruke?

Hvordan kan jeg lagre tekster i dokumenter i et åpent dokumentformat fra Word?

Hvilke åpne formater kan jeg bruke for bilde / lyd / video / andre datatyper?

Svar: Se "Tabell over forvaltningsstandarder" i referansekatalogen for dokumentformater i offentlig sektor. Der er aktuelle formater angitt for mange ulike datatyper.

Mer informasjon

Brev fra FAD brev av 20. desember 2007, "Nye obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor"

Pressemelding fra FAD 19. desember 2007, "Åpne dokumentstandarder blir obligatoriske i staten"

Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor, versjon 2.0

Stortingsmelding nr 17 (2006-7) "Eit informasjonssamfunn for alle"