IT-forum 2024

Bli med på IT-forum 2024: Digitale tjenester i en ny virkelighet

Hvor: Solstrand Hotel & Bad ved Os.
Når: Tirsdag 19. og onsdag 20. mars 2024
Hvem: IT-brukere og samarbeidspartnere ved Universitetet i Bergen og andre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren

IT-forum er en årlig konferanse som gir deg innsikt i aktuelle tema og utfordringer innen informasjonsteknologi i UH-sektoren.

I år tar vi for oss hvordan vi kan levere gode og trygge digitale tjenester i en verden preget av økonomisk press, sikkerhetstrusler og teknologisk innovasjon. Hør ulike perspektiver på hvordan vi som sektor kan rigge oss for å møte denne "nye virkeligheten". Vi gjør også noen dypdykk innom tema som kvantedatamaskiner, kunstig intelligens, informasjonssikkerhet, personvern og mer. Du vil også få se spennende prosjekter og eksempler på bruk av avansert teknologi i forskning og utdanning.

Meld deg på IT-forum 2024 - det er kun få plasser igjen!

Påmelding er tilgjengelig her

Kontaktperson: Jon Eikhaug

Programmet med innhold og tider er under arbeid og med forbehold. Noen tema og beskrivelser er foreløpige/arbeidstitler.

Program tirsdag 19. mars

09:00	ANKOMST OG LITT Å BITE I
09:00	Velkommen til IT-forum (og to ord om «den nye virkeligheten»)	Tore Burheim er IT-direktør ved Universitetet i Bergen.
09:15	Universitetsdirektørens perspektiver Digitale tjenester i den nye virkeligheten (endelig tittel kommer)	Tore Tungodden er universitetsdirektør ved UiB
09:35	Digital Transformasjon i Praksis – Produktorientert utvikling med demokratisert digital leveranse	TBA
10:10	PAUSE
10:30	Digitalisering, samskaping og framtidsansvar – Hvordan bygge sammenhengende tjenester i en ny virkelighet? En ny virkelighet med press på økonomi, en mer alvorlig inngang til sikkerhet og opplevde hopp i teknologisk innovasjon krever mye av oss, blant annet nye former for samhandling på tvers av de grenser organisasjonskartet bringer. Ved UiT opplever vi sterkt behov for å se ting i større helheter, heller enn å fokusere dypt på enkeltprosessene. Dette utfordrer i stort hvordan vi tenker og leverer sammenhengende tjenester, og hvordan vi tradisjonelt har rigget våre budsjettmodeller. I dette innlegget vil vi formidle hvordan vi ved UiT jobber med behovet for sammenheng og strategisk retning i det vi gjør.	Julia Holte Sempler er stabsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet, og har blant annet ansvar for utvikling og utrulling av UiTs nye strategi «Eallju – Drivkraft i nord». Julia har lang erfaring med kontinuerlig forbedring som grunnmetode og tenkemåte i sitt arbeid. Det siste året har hun også vært konstituert Studiedirektør, og på den måten hatt anledning til å både strategisk og operativt sette sammenhengende tjenester på dagsorden. Svein Are Tjeldnes er en erfaren fasilitator, prosessveileder og designtenker innen kontinuerlig forbedring ved UiT. Han er medskaper til videobloggen #bærekraftigfacilitation, en omfattende nettressurs for fasilitering. Gjennom de siste fire årene har Svein Are ledet et stort tjenestedesign-prosjekt om sammenhengende tjenester ved UiT.
11:00	Helhetlig styring og tilnærming til plattform som produkt Hvilke utfordringer møter man når ambisjonen er helhetlig styring av store kliniske systemer og tradisjonelle infrastrukturtjenester? Hvordan bygge gode miljøer med plattform som produkt og samtidig navigere mellom sky og on-premise?	Peter Galambos, seksjonsleder Skytjenester, Helse Vest IKT
11:30	Pause
11:45	Helhetlige tjenester gjennom virksomhetsarkitektur Kan virksomhetsarkitektur være en nøkkel til gode, effektive og trygge IT-tjenester som dekker brukernes og institusjonens behov? Hør hvordan vi har arbeidet ved UiB med å vurdere nye behov, ta gode teknologivalg og tenke helhet i løsninger	Gisle Aas, virksomhetsarkitekt ved IT-avdelingen, UiB
12:10	Fremtidens IT til forskning Hvordan ser fremtidens IT-landskap for forskning ut? Hva er forskernes behov for IT-løsninger og kan fremtidens IT-tjenester bidra til å løfte forskningen og drive vitenskapelige gjennombrudd?	Alexander Oltu, produktområdeleder Forskning ved IT-avdelingen, UiB
12:30	Lunsj
13:30	Informasjonssikkerhet i forskerhverdagen Informasjonssikkerhet i forskerhverdagen (endelig tittel kommer)	Dieter Röhrich, professor ved Institutt for fysikk og teknologi
13:50	Politiet gir oss sine perspektiver på informasjonssikkerhet og hvordan de arbeider med dette (endelig tittel kommer)	Vest politidistrikt (TBA)
14:20	Fra informasjonssikkerhet til nasjonal sikkerhet	TBA
14:55	Pause
15:00	Bytt til kvantesikker kryptografi! Det gjøres stadig fremskritt i utviklingen av kvantedatamaskiner og det er velkjent at når slike maskiner blir modne nok kan de lett knekke mye av kryptografien som brukes til å sikre dagens digitale kommunikasjon.  Å skifte ut all kryptografi som er sårbar for kvantedatamaskiner vil bli en lang prosess som det er viktig å komme i gang med så snart som mulig.  Vi forklarer hvilken type kryptografi som er sårbar, hvor den typisk finnes, hva den må erstattes med, og hva som er blitt gjort så langt.	Håvard Raddum, Chief Research Scientist, Simula UiB Håvard Raddum jobber som seniorforsker ved kryptoavdelingen i Simula UiB og har i tillegg en bistilling ved NSM. Han har mer enn 20 års erfaring med forskning i kryptologi og har veiledet en rekke master- og PhD-studenter til fullført grad innen kryptologi og cybersikkerhet.
15:30	Kunstig intelligens: muligheter og begrensninger Står vi på terskelen til en ny æra hvor maskiner overgår menneskelig intelligens? Vil KI nå et punkt av selvforbedrende intelligens, en slags singularitet? Hva er egentlig mulighetene og begrensningene med KI?	Pål Grønås Drange, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, UiB. Drange forsker på algoritmer på nettverk og diskrete strukturer. Han arbeider også med eksperimentell algoritmikk, inkludert algoritmeutvikling, maskinlæring og anbefalingsalgoritmer. Hans nåværende forskningsprosjekter inkluderer algoritmer for å sikre nettverk, overlappende clustering og autonom droneinspeksjon. Drange er tilknyttet Center for Data Science ved UiB, og er deltaker i forskningsprosjektene Algorithmic Foundations for Trustworthy AI, og Machine Teaching for Explainable AI. Siden 2021 har han vært fagansvarlig for IT og Algoritmer i Store Norske Leksikon og er medlem av programkomiteer for Supercompute---International Conference for High Performance Computing og Scandinavian Symposium on Algorithm Theory, samt konstituert leder for programstyret for Sivilingeniørstudiet i Data Science ved UiB
16:00	Slutt på dagens faglige program
19:00	Aperitiff i foajéen med underholdningsoverraskelse
19:30	Festmiddag

Program onsdag 20. mars

Programmet med innhold og tider er under arbeid og med forbehold. Noen tema og beskrivelser er foreløpige/arbeidstitler.

09:00	Laugenes halvtime Da IT-avdelingen gikk over til produktorganisering i 2021 ble gamle faggrupper splittet opp. Få en intro til konseptet «laug» og hør hvordan laugene har fått en sentral rolle i å ivareta fagkunnskap på tvers av produktteam og avdelinger og få et innblikk i noe av det laugene jobber med.	Anders Myren, senioringeniør ved IT-avdelingen UiB, m.fl.
09:30	Hva er Copilot, og hva har det med ChatGPT å gjøre? Hva er forskjellene mellom OpenAI, ChatGPT, Microsoft Copilot og Copilot 365? Hvordan og hva kan vi bruke Copilot til, og er det trygt å bruke? Robert rydder i begreper og viser noe av potensialet i bruk av AI i arbeidshverdagen.	Robert Hetlelid, skyarkitekt ved IT-avdelingen, UiB
10:00	Generativ KI i forskerhverdagen Ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen har vi et KI task force team som skal gi råd til ledelsen, og kartlegge arbeidsoppgaver om hvordan vi kan jobbe mer effektivt i administrasjonen og i støtte til forskerne. Her får du høre tanker og tips rundt et slikt initiativ.	Cecilie Nordbotten, seniorrådgiver ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen, UiB
10:20	Pause
10:35	Hvordan jobber biblioteket med KI-verktøy for undervisning og forskning: noen refleksjoner	Nivedita Gangopadhyay, førstebibliotekar, filosofi og Pål Steiner, førstebibliotekar, for arkeologi, religionsvitenskap og klassisk ved UiB
11:10	Integrerte KI-løsninger innen radiologi Ved Mohn Medical Imaging and Visualization Centre er «Medical AI» et eget område som handler om å anvende kunstig intelligens på utfordringer innen helsevesenet. Som et felt befinner det seg hovedsakelig i krysningen mellom klinisk medisin, medisinsk forskning og maskinlæringsteknikk. Hør hvordan senteret benytter integrerte KI-løsninger for automatisk tumorsegmentering og innen andre områder.	Hauke Bartsch, forsker ved Haukeland Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, UiB
11:30	Pause
11:45	NREC Services from a researcher’s perspective	Tomasz Stokowy, produktlinjeleder Vitenskapelige beregninger, IT-avdelingen UiB
12:10	Tjenesteplattformen på NIRD; skytjenester for forskningsdata	Siri Kallhovd, senioringeniør, IT-avdelingen UiB
12:30	Lunsj
13:30	Bruk av genomsekvensering i biomedisinsk forskning og sykdomsdiagnostikk – Mange utfordringer knyttet til håndtering og lagring av genomdata Bestemmelse av arvestoffet vha. nestegenerasjon sekvensering (NGS)-teknologi brukes i økende grad i biomedisinsk forskning, bl.a. for å identifisere og kartlegge de genetiske årsakene til sjeldne arvelig sykdommer og utvikling av forskjellige typer kreft. Denne forskningsaktiviteten har ledet frem til nye diagnostiske muligheter, der det ut fra påvisning av spesifikke genetiske varianter er mulig å gi presise diagnoser og persontilpasset behandling og oppfølgning, såkalt presisjonsmedisin. Mange land har etablert store nasjonale program i skjæringsfeltet mellom forskning og diagnostikk, slik som Genomics England og Danish National Genome Center. I Norge har Regjeringen gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å planlegge et nasjonalt genomsenter som skal bidra til å yte helsehjelp, kvalitetskontroll og forskning. I presentasjonen vil jeg gi en oversikt over produksjon og bruk av genomdata på dette feltet, med fokus på IKT-relaterte utfordringer i forbindelse med håndtering, analyse/tolkning, deling, overføring og lagring av slike genomdata.	Vidar M. Steen, er avdelingssjef ved Avd. for medisinsk genetikk, Haukeland universitetssykehus (HUS), og professor ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen (UiB). Han har i ca. 20 år ledet Kjernefasiliteten for genomikk (GCF) ved UiB, som tilbyr NGS-basert sekvenseringsservice for brukere ved UiB og HUS. Han har også lang erfaring fra forskning og diagnostikk av arvelige sykdommer og genetisk sykdomsrisiko, og han er medlem av Bioreferansegruppa i Helsedirektoratet.
13:50	Simulations of smart sensor networks under water Efficient development of innovative solutions for ocean monitoring is essential to bring new technologies to the market rapidly. Simulations that reduce the need for field-trials and research cruises for testing and verification of new functionality and performance will boost the research and development process significantly. Simulations are also far more environmental-friendly compared to field trials.	Ingvar Henne er fagdirektør ved UiB og senterleder for SFI Smart Ocean. Han har også en bistilling som førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Han startet som nyutdannet på Nera, og hadde der ulike lederstillinger innen RF-design og radiokommunikasjon, spesielt med fokus på systemplanlegging og nettverksdesign. Fra 2005 til 2013 var han ansvarlig for radiosystemer og datanettverk for bedriftsmarkedet i NextGenTel. Fra 2014 til 2023 var han seniorforsker og forskningsleder ved NORCE.
14:10	Pause
14:20	Fra kuleramme til kvantedatamaskiner: hva skal vi med disse greiene? Opp gjennom historien har menneskeheten brukt forskjellige regnemaskiner for å kunne løse problemer effektivt. I oldtidens Mesopotamia brukte man kulerammen for å regne mer komplekse regnestykker enn man klarte med ren hoderegning. Denne teknologien gav oss enorme fremskritt som samfunn, og siden den gang har vi fått stadig mer avanserte regnemaskiner. I dag går omkring 85% av menneskeheten rundt med en smarttelefon med enorm regnekapasitet, og vi har tilgang til ytterligere regnekraft via internett. Til tross for dette er det mye snakk om kvantedatamaskiner for tiden. For eksempel skal Kina etter sigende bruke 160 milliarder NOK på kvanteforskning i de kommende årene – omlag 16 ganger så stort som det Norges forskningsråd bruker på all forskning i hele Norge. Så hva er disse kvantedatamaskinene godt for, og hva skal vi med dem? I dette innlegget ser vi på kvantedatamaskinens inntog i et historisk perspektiv, går gjennom noen grunnleggende egenskaper, og viser noen eksempler på hva de kan brukes til.	André Brodtkorb, instituttleder og professor ved OsloMet, institutt for informasjonsteknologi
15:00	Takk for i år og avreise